Grunnleggende teori om parsamtale
som arbeidet til United to End Racism bygger på
Parsamtale er en prosess der mennesker frigjør seg fra skadelige mønstre slik at vi igjen kan fungere med vår fulle intelligens. Ved at enkeltindivider frigjør seg, vil også samfunnet bli fritt. Når to mennesker parsamtaler, lytter de til hverandre og hjelper hverandre til å slippe ut smertefulle følelser. Ingen penger utveksles mellom personer som parsamtaler med hverandre, og parsamtale kan brukes av alle, uansett økonomisk situasjon.
Medlemmer av parsamtalefellesskapet har arbeidet for å eliminere rasismen siden 70-tallet. I 1999 utpekte 'the International Re-evaluation Counseling Communites' eliminering av rasisme som vårt nøkkelområde og intensiverte innsatsen for å eliminere denne formen for undertrykking.
I parsamtalefellesskapet deltar folk på kurs og i arbeidsgrupper der vi parsamtaler for å frigjøre oss fra rasismens påvirkning. Noen av disse kursene og arbeidsgruppene er for personer av ulik bakgrunn. Noen er bare for deltakere med samme bakgrunn (personer av afrikansk avstamming, indianere osv.)
Grunnsynet i parsamtale (også kjent som RC eller Re-evaluation Counseling) er at alle mennesker er intelligente, samarbeidsvillige og gode. Vi anser det som naturlig for ethvert menneske å ha gode relasjoner til alle andre, tenke klokt, handle formålstjenlig og nyte livet.
Vårt syn er at alle mennesker handler klokt og er samarbeidsvillige unntatt når det oppstår forstyrrelser fordi følelsesmessig ubehag har etterlatt mønstre. Da vil irrasjonell adferd, negative følelser, manglende samarbeid og dårlig kommunikasjon erstatte den virkelige menneskelige natur. Disse handlingsmønstrene er et resultat av at vi aldri helt har kommet oss etter fysiske og følelsesmessige skader, mange av dem oppsto i barndommen. Når noe i omgivelsene våre minner oss om tidligere skader, gjentar vi tidligere handlingsmønstre.
Om vi hadde benyttet oss av de naturlige kanalene for følelsesmessig utladning (for eksempel gråt, latter og skjelving) på det tidspunktet vi opplevde vonde ting, hadde vi ikke behøvd å ha en ubearbeidet rest som påvirker oss i dag. Etter følelsesmessig utladning kan vi tenke klarere og forstå bedre det som skjedde under den ubehagelige hendelsen.
I vår kultur oppleves de fleste former for følelsesmessig utladning som uønsket og ubehagelig og forsøkes stoppet. Dette blir vi alle utsatt for når vi er barn. Når noen sier: ”ikke gråt”, ”vær stor gutt” og så videre, hindrer det frigjøring fra skader og fører til opphoping av spenning og blokkeringer. Når vi er blitt voksne, har dette i stor grad begrenset våre opprinnelige evner til å lykkes, ha gode relasjoner og livsglede. Dette legger også hindringer i veien får at vi sammen kan utvikle et samfunn som legger til rette for at alle trives og har mellommenneskelige forhold preget av gjensidig respekt og samarbeid.
I parsamtale gjenvinner vi den naturlige evnen til å lege skader. Det som i hovedsak kreves, er en annen person som virkelig er interessert og lytter, og som forblir avslappet selv om vi avslører våre spenninger og bekymringer og som forstår hvordan følelsemessig utladning virker.
Mange av våre oppakkumulerte blokkeringer er resultat av skader vi har fått av undertrykkende mekanismer i samfunnet (rasisme er et eksempel). Enhver voksen person, uansett kulturell bakgrunn, blir utsatt for rigide handlingsmønstre som er en følge av ubearbeidede skader hos andre personer. Vi blir selv skadet og påvirket til å innta begge roller: både som undertrykt og undertrykker. (For eksempel kan én og samme person være offer for rasisme og samtidig undertrykke kvinner.)
Undertrykking er verken uunngåelig eller en medfødt menneskelig egenskap. Undertrykking oppstår bare på grunn av stivnede handlingsmønstre. Ikke noe menneske ville finne seg i å bli undertykt med mindre et underdanighetsmønster på forhånd var installert mens personen ble påført skade. Ikke noe menneske ville delta i eller akseptere undertrykking av et annet menneske med mindre mønstre på forhånd var installert. Når disse mønstrene er på plass, har vi en tendens til å handle irrasjonelt og undertrykkende mot andre, også våre egne, til og med oss selv. (For eksempel, når rasisme har skadet en gruppe mennesker så mye at de ubevisst internaliserer undertrykkingen, kan de begynne å mishandle seg selv og sin egen gruppe.)
Ved å benytte prosessen med følelsesmessig utladning, kan personer frigjøre seg fra skader forårsaket av rasisme og andre former for undertrykking. Når disse skadene leges, får personer den nødvendige klarhet og styrke til å organisere innsats for å avskaffe rasisme fra samfunnet og dets institusjoner.
Parsamtale praktiseres nå i 92 land. Mer informasjon om parsamtale, finner du på nettsiden: